Sabbath
Haifa fra Karmelfjellet
Det er fredag og vi forlot Haifa i 11 tiden. Lenge kjørte vi i tettbygd område og vi begynte å undres over om hele Israel var bebygd slik. Etter en stund, var det plutselig slutt og vi kom inne i jordbruksområder. Nå var vi kommet til Galilea. Jesus var fra Nazareth og flere av disiplene var fiskere fra Genesaretsjøen. Nå begynte landskapet å likne på de bildene vi hadde lagd mens vi hørte fortellingene om Jesu vandring I dette området. Motorveien slynget seg opp de bratte fjellsidene og landsbyene og bosetningene lå vakkert oppover åsene. Landskapet var både steinete og goldt samtidig grønt og vakkert. Plutselig da vi kom over en liten fjelltopp lå Genesaretsjøen der og blinket I solskinnet. Vi stoppet bilen og så utover det bølgende landskapet ned til sjøen som hadde vært i bevisstheten vår helt siden vi var små barn. Det var der snekkeren ba fiskerne om å kaste garnet på “feil” side av båten, og garnet ble så fylt av fisk at en annen båt måtte komme til og ta noe av fangste. Da Jesus gikk på vannet var det på Genesaretsjøen.
På vei nedover mot sjøen stod det et skilt om en severdighet, Mt. de Beatitudes, «Salighetsfjellet».
Vi svingte inn en liten grusvei. 1 km lenger ned lå det katolske klosteret med flotte oliventre-, banan- og appelsinplantasjer. Dette var et flott drevet kloster med vakre hageanlegg, og kapell.
Mt. de Beatitudes
Kapellet var åttekantet og på hver kant sto en av saligprisningene som Jesus formulerte i Bergprekenen.
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Salighetskapellet
Om det var her Jesus holdt sin Bergpreken vet jeg ikke, men det ble godt enda en gang å bli minnet om at det ikke er materiell rikdom som er den virkelige rikdommen i livet.
Litt lenger ut i bergprekenen sier Jesus:
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir hørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
Slik skal dere be:
Vår Far i Himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag ditt daglige brød,
Og tilgi oss vårs skyld,
Slik vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
Men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Dette ble sterkt. Det var i dette området Jesus lærte oss å be denne bønnen som mennesker har bedt både troende og ikke troende, gjennom alle århundrer, over alt på jorden, i øyeblikk av glede og i øyeblikk av sorg. I tider fylt med lidelse og nød og i tider med angst og frykt, ja frykt for døden. Bønnen har også blitt bedt når mennesker var takknemlige. Takknemlige fordi de kjente at Gud holdt dem i sin hånd.
Krukken med livets vann
Genesaretsjøen
Genesaretsjøen med Tiberias i bakgrunnen
Nede på Kibbutzen, som drev hotellet vi skulle bo på, var det fullt av barnefamilier. Dette var spesielt. Ofte opplever jeg at hotellene bare er noen sovemaskiner for personer som er på hastig reise gjennom livet. Dette var et møtested for mennesker, – barn og voksne, unge og gamle. Det var fascinerende. Her var kristne fra vesten, buddister fra østen og muslimer og jøder fra Israel. Da jeg stilte Fayez, resepsjonisten, et spørsmål om Sabbathen, så han på meg og sa. «Det kan jeg ikke svare på for jeg er muslim, still spørsmålet til guiden, for han er jøde.»
I den store spisesalen ba kristne sine bordbønner og Jødene strødde salt på brødet og bad og sang sine bønner . Jeg satt det og undret meg. I alle land jeg reiser i er religion noe helt naturlig. Det er noe som alle forholder seg til på en avslappet måte, men ikke i Norge. Vi, troende, har blitt en liten minoritet som de fleste undres over.
Ved Genesaretsjøen hadde fredagen kommet, klokken var 18 30, dette var et festmåltid fordi Sabbathen hadde begynt!
