Kom og se! – Følg meg!
Etter en nydelig frokost på kibbutzen, og etter å ha postet bloggen satte vi oss i bilen og plottet inn i GPS stedet ved Dødehavet hvor vi skulle bo til natten. GPSen ville at vi skulle kjøre sydover, men vi ville kjøre nordover, dit Jordanelven renner inn i Genesaretsjøen. På vestsiden ligger Kapernaum og på østsiden av elva litt lenger opp ligger Betsaida. Der var i dette området Jesus kalte de første disiplene.
Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for disiplen Andreas. Han var først en av Døperen Johannes’ disipler. Andreas ble den første misjonæren:
Dagen etter sto Johannes (døperen) der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam! » De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter? » De svarte: «Rabbi, hvor bor du? » Rabbi betyr lærer. «Kom og se! » sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han (Andreas) fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias! » – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg! » Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn. » «Kan det komme noe godt fra Nasaret? » sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se! » Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik. » «Hvor kjenner du meg fra? » spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet. » Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge. » «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? » sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette. » Så sa han:«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen *. »
Etter å ha vært sammen med Jesus en dag, hva gjorde Andreas da? Tre handlinger:
- Han fant først sin bror.
- Han sa «Vi har funnet Messias»
- Han førte ham til Jesus.
Enkelt!
Hvordan er det i dag? Er Andreas’ måte å være på noe vi kan lære av?
Kapernaum. Jesu bosted
Jesus flyttet fra Nasareth og bosatte seg Kapernaum og det var dette stedet som ble utgangspunktet for Jesu arbeid.
Matteus 4,12
Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea, det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær! »
En møteplass hvor de skriftlærde underviste
I disse husene og på disse gatene vandret Jesus
Synagoden i bakgrunnen
Mennesker fra hele verden besøker landet hvor Jesus vandret
Minst seks av disiplene kom fra området Betsaida – Kapenaum. Brødrene Andreas og Peter, Filip, brødrene Jakob og Johannes. Alle disse var fiskere, og så kom tolleren Matteus fra Kapernaum. Byen var en grenseby inn mot Syria.
Etter besøkene i Kapernaum og Betsaida begynte vi å kjøre sydover på østsiden av Genesaretsjøen. Det var et flott grønt landskap som minne mye om Norge. Kuene gikk omkring og beitet. Noen få fiskebåter lå stille på sjøen, men så var det det som var ulikt Norge. Enorme bananplantasjer, mange av dem under store drivhusliknende seilduker. Da vi kom til enden av Genesaretsjøen krysset veien over til vestsiden av Jordanelva. Noen kilometer lenger ned, bli elva også grensen til Jordan. Etterhvert om vi følger elva går det umerkelig nedover i en slak helling. Når vi kommer til Dødehavet er vi mer enn 400 meter under havnivå.
Jordandalen er vidstrakt på begge sider av elva. På Jordansk side er det mye tettere bebygd enn på den Israelske siden. Etter en stund kjører vi inn i det palestinske selvstyreområdet på Vestbredden. Det var ingen kontroll ved grenseovergangen, men langs veien sydover var det streng kontroll av grensen mot Jordan. Dobbelt gjerde med en egen vei for vaktbilene. Etterhvert blir landskapet tørrere og vi er snart inne i ørkenlignende områder. Nå er det slutt på banan- og appelsinplantasjene. Det blir mer og mer palmeplantasjer. Uten å vite sikkert, gjetter vi på at det må være fikenpalmer.
Så kommer vi til Dødehavet. Her er det ikke noe liv, bare sand, stein og salt vann. Naturen er fasinerende i sin goldhet. Solen går ned og skaper et flott fargespill i steinen og sanden. Helt i nordenden av Dødehavet ligger Qumran, det var i dette strøket, opp i en hule i fjellet, at en gjetergutt fant dødehavsrullene. Lenger syd, oppe i fjellene til venstre skimter vi festningsverket Masada. Det var godt beskyttet og stod imot mange angrep før det i år 68 ble erobret. I morgen skal vi opp dit.
Da vi kom fram til hotellet, Leonardo Club, hadde solen akkurat gått ned. Det var et fint hotell som lå helt på kanten av sjøen. Det var flott å sitte på verandaen og se de siste restene av lyset. I kveld var det nymåne, den mørkeste natten i måneden. Lys ble tent på begge sider av sjøen. Det så så fredelig ut, men også her er vi i et land i konflikt.
Hvordan hadde verden sett ut hvis man alltid før handling stilte seg spørsmålet
«What Would Jesus Do?» – «Hva ville Jesus ha gjort?»
WWJD
Jesus sa, «Kom og se!» «Følg meg!»
Morgengry over Dødehavet
