Jeg er 6 år og følger med Gansanja, mammas hjelp i huset, når han går til pappa og spør om han kan få en rørstubb på ca. 50cm. Året er 1958 og vi er på Inkouele i Kongo.

Geir 6 år på Inkouele

«Hva skal du med det røret Gansanja» spør pappa. “Jo du skjønner det Monsieur Odd, ved kilden der vi henter alt vanne vårt, er det uhygienisk fordi bøttene de senker ned i kilden ikke er rene på utsiden. Jeg vil lage en liten demning og legge røret i den og så dekke over selve kilden.»
Gansanja får røret og tar med seg machete, spade og hakke.  Jeg trasker etter ham nedover stien på savannen, ned til dalen der kilden er og regnskogen begynner. Gresset er sikkert tre ganger så høyt som meg. Halvveis ned ved kilden kommer vi til stedet hvor gressbrannen for forbi i går kveld. Alt er svart svidd or derfor kan vi se de hundrevis av maurtuer som ser ut som store champignoner. Gansanja sparker borti en av maurtuene, og der kryr det av store saftige maur med en hvit pose på magen. Posen er fylt av sukker og Gansanja sier, » Dette er deilig Geir. Kjempegodt!» Og så spiser vi maur med god appetitt. Bortover bakken, ser vi hundrevis av gresshopper som har dødd i brannen. Det er og god mat, og Gansanja viser meg de som er best å spise.
Nede ved kilden begynner Gansanja å arbeide, først er det å rydde vekk busker og kratt, som vokser rundt vannkilden. Så bruker han hakken for å rense opp i kilden og fjerne alt det som har falt ned fra trærne. Snart ser vi den rene klare sanden og årene hvor kildevannet kommer opp. Åå, dette er spennende!
Så begynner vi å lete etter leire for å bygge en demning i ring rundt kilden. Etterhvert som vi bygger stiger vannet oppover. Endelig synes Gansanja at demninger er høy nok og legge ned røret før han bygger demningen ferdig. Ganske snart begynner en kraftig vannstråle å renne ut av røret! Jeg er imponert. Vannet er ganske grumsete til å begynne med, men så klarner det til.
Det siste vi gjør er å kutte kraftige greiner som vi legger på kryss og tvers over demningen for til slutt å legge store tropiske blader på toppen.
Gansanja og jeg beundrer det fine arbeidet vårt før vi går hjem. Dette var i september 1958 jeg skal snart fylle seks år, og jeg har vært med på mitt første vannprosjekt!
Ringen er sluttet!
Nå er vi på nytt på Inkouele, november 2014, hele 56 år senere! Borehullet ble ferdig i slutten av mars i år. Nå har vi de 16 panelene som skal produsere 4 kW strøm hver dag for å pumpe opp rent, klart og godt vann.
Mye har skjedd på disse årene. Solpanel var knapt oppfunnet i 1956 da den første «kildeutviklingen» ble gjort. I dag kan jeg stå her med iPaden i hånden og sende bloggen min via mobilt bredbånd ut i verden.

Teamet klart for den spennende jobben å monterer Solenergi.