Masada
Den sjette dagen i Israel våknet jeg tidlig og fulgte med på soloppgangen over Dødehavet. Hotellet vi bodde på var stort og flott der det lå nede på stranden. Opplegget her var at alt var inkludert, rom, mat og drikke. Februar er lav-sesong så alle hoteller er billige. For oss var det perfekt. Vi kom fra -10 til en kanskje litt kjølig sommertemperatur. På tross av lav-sesong var det mange turistbusser. Men vi så at alle stedene var bygget for en helt annen kapasitet. Det betød at vi slapp å stå i køer. Perfekt. Etter en deilig frokost skrev jeg ferdig bloggen og postet den. Tina tok en spa med massasje, jeg satte beina mine ned i et kar med hundrevis av ganske små Gara Rufa fisk, som umiddelbart begynte å spise på huden av føtter og legger. Det kilte og var litt behagelig, men reklamen sa at det var den beste fotpleie man kunne få og man tror jo på reklamen. Etter 45 minutter var det over. Huden var blitt superglatt så strømpene gled ned og klarte ikke å holde seg oppe. Resten av formiddagen ble brukt nede på stranden til det var tid til lunsj.
Masada er fortet / slottet Herodes den store bygget.
Det er helt utrolig hva de klarte å bygge på den tiden. Det er klart at i tillegg til hardt arbeid måtte de være dyktige i matematikk. Masada ligger på toppen av et ganske begrenset platå med bratte fjellvegger som går 400 meter opp fra Dødehavet. Masada ble regnet som uinntakelig. I år 70 etter Kristus ble det tatt, etter flere års beleiring. Det mest fascinerende var vannforsyningen. I tillegg til vannkanaler og et stort antall sisterner, ble det brukt esler og andre dyr til å frakte opp vannet på de svingete stiene opp det bratte fjellet.